Største motstands vei. Sigurd Winge

Den 18. februar 1938 la de tre billedkunstnerne Sigurd Winge, Olav Strømme og Rolf Nesch ut på et sjøvær som skulle forme deres kunstneriske karrierer. Uten erfaring fra fiske ble de med som mannskap på snurperen Bratt og satte kursen mot sildefeltene utenfor Sunnmørskysten. Fire uker på havet må ha gjort uutslettelig inntrykk på de tre kunstnerne, som alle tok med seg opplevelser fra turen inn i sine motivkretser.Året etter manifesterte denne turen seg i Båtfrisen, og med dette verket representerte Sigurd WingeNorge på verdensutstillingen i New York i 1939.

Båtfrisen var et varsel om et vannskille i norsk monumentalkunst. Store malte flater ble utfordret av dristige tredimensjonale materialutsmykninger. Båtfrisen ble et eksempel på hvordan stein, glass, tre og metall kunne kombineres i en variert og spennende kunstnerisk helhet.

For Sigurd Winge ble Båtfrisen det første av en lang rekke store oppdrag, i kirke og skole, i hotell, krematorium, mediehus og passasjerbåt. Han var en kunstner som spilte på mange strenger, og som konsekvent fulgte sitt eget kunstneriske kompass. Materialene han valgte til sine monumentalverk har en stor indre motstand mot å formes; de må slipes, hamres, støpes og bøyes før natur blir til kunst. Også som grafiker valgte han en krevende teknikk: koldnålens spisse plogfurer i metallplaten ga ham anledning til å dyrke streken som det bærende uttrykket.

Kunstnerisk frihet var viktig for Sigurd Winge, men friheten var noe man vant i kamp med begrensninger: «I det øyeblikk alt er tillatt – når man for den saks skyld kan gå på ski over lerretet – da finnes det ikke frihet lenger».

Takk til Nasjonalmuseet, MUNCH, Kunstsilo, Universitet i Oslo, Dag og Eva Kjeldsbergs samling, og alle de andre private eierne for deres generøse utlån til utstillingen. En særlig takk for støtten til Sparebanken Møre som har muliggjort et utstillingshefte.

Les opningstalen til utstillinga, av administrerande direktør i Viti, Audhild Gregoriusdotter Rotevatn.