Bli bedre kjent med Sidsel Colbiørnsen kunstnerskap gjennom utvalgte verk fra 1980- og 90-tallet.

Verket Ved naustet var en del av en stor utstilling med norsk kunst vist i Helsingfors Kunsthall i Finland i 1981. Utstillingen ble arrangert av Kunstnernes Hus og det finske kunstnerforbundet Suomen Taiteilijaseura. Kunstnernes Hus hadde tidligere vist en større utstilling med finsk kunst i 1970, og denne utstillingen var en respons på den. Colbiørnsen var en av flere sentrale kunstnere som ble invitert til å bidra med verk.

Verket L.T.D. er blant annet laget av lommer fra Colbiørnsens barns slitte jeans. I en tilhørende utstillingskatalog ledsages verket av teksten: Dongeri og blå sjø. Nordsjøcowboy. Rødt betyr fare.

I årene fra 1979 til 1982 mottok Colbiørnsen statens treårige arbeidsstipend, som ga henne muligheten til å velge et friere uttrykk, etter en periode med store utsmykkingsoppdrag. Verkene hun produserte i stipendperioden var både eksperimentelle og selvstendige. Flere av dem ble vist i en duo-utstilling med ektefellen Ørnulf Opdahl i Kunstnernes Hus i 1984. Utstillingen turnerte også til kunstforeningene i Trondheim og Bergen.

Verket Ravensbrück består av små vevde flater med delvis tildekkede kvinneansikter, satt opp mot striesekker brukt før og under andre verdenskrig. Verket refererer til den største konsentrasjonsleiren for kvinner på tysk jord under krigen.

Colbiørnsens families krigshistorie er dramatisk – faren satt i fangenskap i Sachsenhausen, mens moren flyktet til Sverige. I 1943 ble Colbiørnsen sendt alene over svenskegrensen, 14 måneder gammel.

Selv om Colbiørnsens verk sjelden er eksplisitt politiske, så kan flere av dem tolkes som kommentarer til historien og samtiden.

Billedveven Flukt-Frihet er ett av de første eksemplene på det figurative motivet i Colbiørnsens arbeider, og markerer dermed et viktig steg i hennes kunstneriske utvikling. Verket gir et frempek mot det modne uttrykket hun er kjent for i dag.

Høstutstillingen fikk først sin egen jury for vurdering av tekstilkunst i 1977. Dette var et stort skritt for tekstilkunstens anerkjennelse som en selvstendig kunstform i Norge, og Colbiørnsen ble valgt som ett av jurymedlemmene. Som en reaksjon på de mange abstraherte gjengivelsene av hender i de innsendte vevnadene, ville Colbiørnsen utfordre sine tekniske ferdigheter gjennom et mer realistisk uttrykk.

Samtidig som de figurative eksperimentene tok til, fortsatte Colbiørnsen å utforske grensene for det tekstile. Verket Vinger inkorporerer ørnevinger og andre gjenstander funnet ved havet på Godøya, og her er det tydelig at Colbiørnsen undersøker mulighetene i forskjellige materialer.

Verket Uten tittel er en del av en serie med verk som ble vist i kunstforeningene i Tromsø i 1987, og det påfølgende året i Ålesund. Verkene viser Colbiørnsens stadige eksperimenter med nye uttrykk, og bruk av teknikker som var raskere enn den tradisjonelle billedveven.

Verket Fjellet speglar seg er et godt eksempel på hvordan Colbiørnsen gjennom 1980-tallet i økende grad benyttet seg av collage-teknikken i forarbeidet til nye verk. Denne teknikken ble en rød tråd i Colbiørnsens kunstnerskap i flere tiår. Collage innebærer at billedflaten bygges opp av små biter som sammen danner et større, helhetlig uttrykk.

Colbiørnsen har gjennom årene samlet på ulike gjenstander, glansede bilder fra magasiner og fragmenter både fra samtiden og kunsthistorien. Gjennom sine tekstilverk setter hun disse i nye sammenhenger, og bygger komplekse motiver som gir nytt liv.

Verket Botticelli er inspirert av en kunstbok fra 1937 om den italienske renessansemaleren Sandro Botticelli, en bok Colbiørnsen hadde i sitt barndomshjem. Den unge mannen som Colbiørnsen parafraserer i denne billedveven, står i en folkemengde til høyre i fresken Jesu fristelse fra 1481, som Botticelli malte i Det sixtinske kapell.

Mens Colbiørnsen på 1980-tallet lot seg inspirere av glansede magasiner, materialer og gjenstander hun fant, parafraserte hun på 1990-tallet kjente malerier og skulpturer i økende grad. Disse ble gjerne fortolket og innlemmet i collager.

Hvalen ble vist i utstillingen «Generasjoner i vev» ved Oslo Kunstforening i 1997. Utstillingen markerte 20-årsjubileet til foreningen Norske tekstilkunstnere, og Synnøve Anker Aurdal, Marianne Magnus og Tove Pedersen var blant de andre kunstnerne.

Utstillingen mottok i sin samtid kritikk for å ha et for snevert blikk på hva tekstilkunst kunne være. På 1990- og 2000-tallet sto den konseptbaserte kunsten sterkt, og kunstfeltet orienterte seg i stor grad utover landegrensene, mot et internasjonalt fellesskap. I denne perioden ble billedvev ansett som et mindre relevant medium, og kunstnere som jobbet med billedvev sto motstrøms.

Etter at Hanna Ryggen i 2012 ble løftet frem under den tyske kunstmønstringen Documenta, har tekstilkunsten opplevd en renessanse. Men til tross for skiftende trender har Colbiørnsen gjennom seks tiår holdt fast ved billedveven og mulighetene den gir for kunstneriske uttrykk.

Verket Portrait of a Lady har tydelige referanser til den amerikanske kunstneren Joseph Cornell. Cornell er kjent for sine collage-pregede uttrykk, som ofte inkluderte gjengivelser av verk fra andre kunstnere, og han er ett av flere kunstneriske forbilder som har preget Colbiørnsens virke. I verket parafraserer Colbiørnsen et 1400-tallsmaleri malt av Petrus Christus, som viser et portrett av en ung jente.

Verket Khmer I er ett av mange 1990-tallsverk som refererer til kunst- og kulturhistorien i bred forstand: fra japanske noh-masker til tusenårige khmer-skulpturer fra Kambodsja. For Colbiørnsen ligger utfordringen i å innlemme biter av andres kunstneriske uttrykk i sitt eget, og overføringen av ulike materialer, for eksempel skulpturer i stein, til et tekstilt uttrykk.