Sildefisket i Olav Strømmes malerier

Fiskerne fordeler garn fulle av sølvglinsende sild i to båter. Det hviler et rolig mørke over arbeidet. Lys fra land og konturene av en fiskeflåte kan skimtes i det fjerne. Blåsorte farger dominerer motivet, og horisonten ligger høyt i flaten. Innimellom presser dype gultoner seg frem, som i omrisset av fiskegarnet. Enkelte av ristningene går gjennom oljemalingen og inn til selve platen som bildet er malt på.

Bildet er malt av Olav Strømme i 1941, og har tittelen Sildefiske.[1] Det ble kjøpt inn til museets samling i 2023. Strømme ble født i Volda i 1909, og bodde der til han var 11. Han hadde røtter i en kreativ familie, med skuespillere, poeter og billedkunstnere.[2] Selv markerte Strømme seg på 1930-tallet, som en kunstner med stor evne til nyskapende maleriske uttrykk, fra kubistiske komposisjoner til materialbilder.[3] Han fant tidlig frem til hovedmotivene i kunstnerskapet sitt, og sildefisket – malt for første gang i 1937 – er blant disse.[4] Gjennom hele sitt virke malte han nye variasjoner over dette motivet, ofte på bestilling. Strømme hadde en stor kunstnerisk produksjon, og sildefiske-maleriene finnes derfor i et ukjent antall, og i mange uttrykk og formater. Alle tar utgangspunkt i fiskeflåten som gynger på storhavet.[5]

I årene 1936-38 var det mange kunstnere som konkurrerte om utsmykning av Oslo Rådhus. Sammen med kunstnerkollegene Sigurd Winge og Rolf Nesch, som Strømme jobbet tett med i denne perioden, utforsket de sildefisket som motiv.[6] Det tradisjonelle fiskeryrket var preget av stor utvikling i mellomkrigsårene. Ny teknologi gjorde inntog og sildefisket ble ansett som et eksempel til etterlevelse for det fremtidige Norge.[7] 18. februar 1938 bega de tre kunstnerne seg ut på havet som en del av mannskapet på snurperen Bratt. Med sin bakgrunn fra Sunnmøre var Strømme fortrolig med sildefisket. Familie og venner hadde det som levevei, men selv hadde han aldri vært på fiskefeltet før.[8]

Under turen lagde Strømme hundrevis av skisser, som i neste omgang ble til et stort antall maleriske studier på veien mot et konkurranseutkast for utsmykningen i Oslo Rådhus.[9] Alle de tre kunstnerne deltok med egne utkast, men ingen av dem fikk tildelt oppdraget. Det kunstneriske utbyttet av det fire uker lange oppholdet var likevel betydelig for samtlige av dem, og opplevelsene manifesterte seg i fremtidige hovedverk både hos Winge og Nesch.[10]

For Strømme la sildefiskemotivet grunnlag for et dyptpløyende eksperiment med fremstillingsformer, og den stadige repetisjonen av motivet førte med seg kunstneriske nyvinninger.[11] Opplevelsene fra fiskefeltet presset uttrykket hans videre, flaten i maleriet ble dyrket og var åsted for formale og materielle utforskninger. Ofte ble motivet formet helt opp mot grensen av det gjenkjennbare, og i enkelte av bildene ble båtene redusert til abstrakte omriss.[12] 

Flere av sildefiske-maleriene fra denne perioden ble vist i hans første separatutstilling i 1939, hos Holst Halvorsens kunsthandel.[13] Ett av disse, Sildesteng fra 1938, kjøpte Nasjonalgalleriet inn til samlingen.[14]Under 2. verdenskrig ble kunstverket en del av Søren Onsagers «Kunst og ukunst»-utstilling i 1942, en parallell til mønstringen «Entartete Kunst» i Tyskland i 1937.[15] Dette var en kunstutstilling viet kunsten som ble anerkjent av nazistene, og kunsten som de foraktet. Strømmes verk falt inn under sistnevnte kategori.

I frykt for å komme i nazistenes søkelys, og for å nå et større marked i en tid preget av unntakstilstand, tok Strømme i bruk mer konservative uttrykksformer under krigsårene. Dette er tydelig i sildefiske-arbeiderne fra denne perioden, som i økende grad nærmer seg realistiske skildringer av arbeidslivet på sildefeltet.[16]

Store deler av krigsårene tilbragte Strømme på Sunnmøre, for det meste i området Ørsta og Volda. Fra høsten 1940-41 bodde han med familien sin i en leilighet på Hessa i Ålesund. Her malte han flere bilder med motiver fra sildefeltet.[17] Det er ikke utenkelig at maleriet Sildefisket fra 1941, som nå er en del av museets samling, stammer fra denne produksjonen. Det kan også ha vært blant de utstilte verkene under en utstilling han hadde i Ålesund kunstforening i 1942, hvor flere sildefiskebilder be vist.[18] Bildet representerer en brytningstid i Strømme sitt virke, der han etter en periode med voldsom utvikling i eget uttrykk befinner seg i et spenningsfelt som har oppstått av nødvendighet. Selv om maleriet lener seg mot det figurative, er motivet fremdeles i stor grad forenklet – og det sublime ligger latent i den nattlige scenen, hvor havets dyp kontrasteres mot menneskenes arbeid. 

[1] Olav Strømme på Digitalt Museum

[2] Onkelen, billedkunstner Karl Straume (1877-1968) var den som tente gnisten hos Strømme til valg av yrkesvei. Per Hovdenakk, Olav Strømme, red. Kathrine Ringnes, Olav Strømmes minnefond 2009, s. 12.

[2] Eckhoff 1993, s. 25.

[3] Et eksempel på sistnevnte er Byen fra 1937.

[4] Audun Eckhoff, Flyver i natten: Olav Strømmes visjon, magistergradsavhandling i Kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, 1993, s. 25.

[5] Per Hovdenakk 2009, s. 91.

[6] Eckhoff 1993, s. 25.

[7] Hovdenakk 2009, s. 86.

[8] Hovdenakk 2009, s. 86.

[9] Audun Eckhoff, Byen i havet: Nesch, Strømme, Winge, Utstillingskatalog kunstforeningene i Trondhjem og Ålesund, 1994, s. 12.

[10] Blant disse Winges monumentale Båtfrise fra 1939, laget til Verdensutstillingen i New York i 1939 (er nå på langtidsutlån fra Nasjonalmuseet i Parken kulturhus, Ålesund) og Nesch sitt materialbilde Sildefiske fra 1938-65, og som ble innkjøpt til Industriens og Eksportens Hus i Oslo.

[11] Eckhoff 1993, s. 25.

[12] Olav Strømme, Sildefiske, 1937.

[13] Eckhoff 1993, s. 25.

[14] Olav Strømme, Sildesteng, 1938.

[15] Eckhoff 1994, s. 13.

[16] Eckhoff 1993, s. 36.

[17] Hovdenakk 2009, s. 37.

[18] Hovdenakk 2009, s.39.