Lars Kinsarvik (1846 –1925) regnes som fornyeren av norsk treskjærerkunst gjennom sitt kunstnerskap og lærergjerning. Kinsarvik var del av samtidens «norskdomsrørsle» og ideen om å gjenskape det «ekte» norske i språk og kultur, uten påvirkning fra dansketiden.

Møre Folkehøgskule i Ørsta på Sunnmøre var et knutepunkt i bevegelsen på tidlig 1900-tall. Kinsarvik slo seg ned på Sunnmøre i 1905, og tok aktiv del i skolens miljø. Han ble boende på Sunnmøre resten av sin aktive karriere. Samtidig fikk han sitt kunstneriske gjennombrudd med malte møbler i blå og grønnblå farger, inspirert av norsk vikingtid og middelalder, først i dragestil, og senere i syntesen dragestil - jugendstil.

Møblenes slyngede ornamenter referer til stavkirkenes dekor (Urnesstilen), kombinert med tekstsitater og skikkelser fra eventyr- og sagalitteraturen. Kinsarvik fikk etter hvert store utsmykningsoppdrag, hvor han laget hele interiører og store møbelgrupper til kafeer, privathjem og kirker. Det utstilte stuemøblementet ble bestilt av dikterpresten Anders Hovden fra Ørsta i 1910.