Ine Harrang

Ine Harrang (1960–2024) beskrev selv livet sitt som privilegert. Gjennom kunsten, fikk hun muligheten til å prøve å forstå, se sammenhenger, og si noe om hva det er å være menneske i denne verden.

Som 26-åring søkte Harrang først mot teateret da hun begynte utdannelsen sin ved Central School of Speech and Drama i London på slutten av 1980-tallet. Men ganske snart rettet hun blikket mot kunsten, og på slutten av 1990-tallet tok hun en bachelorgrad i arkitekturrelatert glass med vekt på glassmaleri ved Edinburgh College of Art.

Glasset var altså det første materialet Ine jobbet med som kunstner, og det fulgte henne gjennom hele karrieren. Ett av målene hennes var å tøye grensene for glass som kunstnerisk medium. Selv sa Ine det slik, «Jeg er like opptatt av hva glasskunst er som hva det også kan være.»

På begynnelsen av 2000-tallet lagde Harrang et titalls offentlige utsmykninger, spesielt i Møre og Romsdal. Blant annet et dåpsfat i glass til døpefonten i Herøy nye kirke i 2003, og glassmalerier til togkapellet på Åndalsnes i 2004. I samme periode lagde hun også verket Memento Mori, som man kan se i det lille kapellet på nedre kirkegård i Molde. Samtidig jobbet hun med glass i det utvidede feltet, for eksempel gjennom ulike prosjekter innen land art.

Harrang søkte hele veien ny kunnskap. I 2010 fullførte hun en mastergrad ved Academy of Art, Architecture and Design i Praha. Og i de påfølgende årene tok kunsten hennes i økende grad en konseptuell vending. Jugendstilsenteret og KUBE har et verk fra denne perioden i samling. Dette verket, med tittelen Time Experienced (A room of my own) fra 2011 består av to røde fraktkasser i metall, fylt med 365 laboratorieflasker. Gjennom ett helt år fylte Ine daglig ei gjennomsiktig flaske med fysiske spor av dagen som var gått, og markerte denne med en dato. Verket er et arkiv over ulike erfaringer, utført arbeid og levd liv gjennom et helt år. Tid, og det å samle, er et sentralt element i kunsten hennes, og som en del av samlinga vår vil verket bli bevart også for de som kommer etter oss.

I 2017 ble Harrang tildelt Statens 10-årige arbeidsstipend, på grunnlag av kvalitetene i kunstnerskapet. Stipendet ga en unik mulighet for videreutvikling, og spesielt de siste årene arbeidet Ine stadig mer performativt, ofte i kombinasjon med videoformatet. Her ble vestlandsnaturen sentral. Ine følte en intens glede og ærefrykt over naturen. Med hennes egne ord kunne naturen gi oss erfaringer, «om det å være et menneske i verden, med all vår storhet og all vår litenhet.» Og i likhet med naturen kan også kunsten gi oss mennesker fornemmelsen av det Harrang kalte et ‘metaplan’ i tilværelsen, og denne søken etter et slikt metaplan var en grunnplanke i hennes kunstnerskap.

Harrang jobbet også for kunstnerne i fylket gjennom organisasjonsarbeid og i dialog med byråkrater og politikere. Dette engasjementet fikk også kunstmuseet glede av i den perioden hun satt i styret for Viti.

Harrangs siste utstilling, «Skogen» åpnet i Møre og Romsdal kunstsenter 11. januar 2025. Denne utstillingen jobbet hun med helt frem til det siste. Den består av en helhetlig installasjon, som også inkluderer et videoverk hvor Ine utfører en performance i Retiro-parken, omgitt av gjenstander som hun har samlet gjennom livet. Utstillingen er et sterkt møte med Ines kunstnergjerning, og den viser et modent kunstnerskap i stadig bevegelse.