Gerhard Munthe (1849 – 1929) var den norske japonismens frontfigur, og hans dekorative arbeider plasserer ham som en av de tidligste jugendstilkunstnerne også i europeisk sammenheng.

Munthe kjente flere av japonismens sentrale europeiske fanebærere, som Siegfried Bing (1838 – 1905) i galleri L´Art Nouveau i Paris; selve bindeleddet mellom japonismen og jugendstilen (art nouveau).

Munthe var internasjonalt orientert, og samtidig opptatt av norsk egenart. Ved å kombinere elementer fra japansk kunst og fransk syntetisme med norsk middelalder, folkekunst og mytologi, utviklet han et fantasirikt uttrykk kjennetegnet av sterke farger i en geometrisk, ornamental flatestil.

Han arbeidet i et bredt spekter fra akvarell til design av tapeter, servise, hele interiører, og ikke minst bokkunst og billedvev. I Norge hadde Munthe nære bånd til Kunstindustrimuseene. Han deltok aktivt i samtidens offentlige kunstdebatt, og fikk en sterk posisjon på kunstfeltet. Internasjonalt ble hans dekorative arbeider diskutert i de sentrale europeiske tidsskriftene, presentert på de store utstillingene og innkjøpt av flere museer.