Hesteblomster, 1900

Jugendstilsenteret og KUBE har en relativt liten, men veldig fin samling med jugendstilobjekter. Blant høydepunktene er to portierer laget av Frida Hansen (1855-1931), en av de fremste norske kunstnerne innenfor jugendstilbevegelsen.

Frida Hansen ble født inn i handelsborgerskapet i Stavanger, og som ung hadde hun et sterkt ønske om å bli billedkunstner. Hun fikk litt tegneundervisning, blant andre av Kitty Kielland, men da hun giftet seg som 18-åring ble kunstnerambisjonene satt på pause. Stavanger ble rammet av et krakk i 1882 og da forsvant familiens handelshus og formue. Som en følge etablerte Frida Hansen en broderihandel, og etter hvert begynte hun å søke mot de gamle norske vevetradisjonene, som hun utviklet og fornyet med stor suksess. I sitt virke engasjerte hun seg i den kunstpolitiske debatten i samtiden, og kjempet for annerkjennelse av sitt kunstnerskap og medium.

Som kunstner hadde Frida Hansen stor teknisk beherskelse. Hun var nytenkende og eksperimenterte til stadighet med materielle og motivmessige muligheter. En av nyvinningene hun sto for var transparentteknikken. Denne utviklet hun ved å danne innslag på åpne renningstråder i veven, noe som gir en gjennomsiktig virkning ved at lyset slippes gjennom de åpne feltene. De to portierene som vi har i vår samling er utført i denne teknikken, som hun også tok patent på her i Norge. De har tittelen Hesteblomster og ble laget i 1900.

Hansen virket hovedsakelig fra 1890-årene og frem til ca. 1914 – altså i jugendstilens periode. Art Nouveau er den internasjonale betegnelsen for stilretningen som omfattet og forente arkitektur, kunsthåndverk og billedkunst. I Norge brukes gjerne det tyske navnet Jugendstil. Motivene for flere av billedteppene hennes knytter seg til denne bevegelsen, som Libellenes dans (1901), I rosehaven (1904) og Melkeveien (1898). I likhet med flere jugendstilkunstnere hadde internasjonale tidsskrifter i utgangspunktet åpnet øynene hennes for stilen. Fellestrekk for jugendstilkunstnere var at nye materialer og teknikker ble utforsket og historiske forbilder ble forlatt til fordel for et kreativt formuttrykk inspirert av naturens livskraft. Stilen var også preget av likeverd mellom kunstartene og en annerkjennelse av håndverkets betydning.

Kvinneskikkelsen var et gjentagende motiv i jugendstilen, også i Hansens arbeider. Hansens fremstilling av kvinnen bryter i stor grad med jugendstilbevegelsens dominerende kvinnesyn, hvor kvinnen ofte ble objektiviserteller fremstilt som en femme fatale. Stiliserte naturmotiver er også gjennomgående i Hansens arbeider, og hun brukte et vidt spekter av blomster og vekster.

En hesteblomst er en løvetann og i Hansens samtid kunne løvetannen, et ugress som vokser seg sterkere jo mer den motarbeides, symbolisere den nye kvinnen som ikke ville la seg kue av datidens mannsdominerte samfunn. Billedveven Løvetand(1893), var et tydelig kvinnepolitisk innlegg fra Frida Hansens side, og disse mer rytmisk stiliserte portièrene som ble laget noen år senere har flere likhetstrekk. Både i billedveven og i portièrene kan man se løvetannen i ulike stadier, fra knopp til ferdig avblomstret med frø.

Frida Hansen vevde stort sett bare etter egne komposisjoner, og billedvevene laget hun kun ett eksemplar av. Portièrer, vegg- og gulvtepper kunne bestilles etter mønster. Totalt skapte hun 31 billedtepper og ca. 165 mønster for transparente portièrer, veggtepper og gulvtepper. Hun fikk sitt europeiske gjennombrudd da hun deltok på Verdensutstillingen i Paris i 1900, med strålende kritikker og viktige salg til store kunstindustrimuseer fra flere land.

Gjennom årene har portierene i vår samling mistet sin fargemetning på den ene siden, men på baksiden kan vi se at de opprinnelige fargene i større grad er bevart. Frida Hansen ville ikke bruke samtidens kjemisk fremstilte farger, og dro derfor rundt i Ryfylke og på Jæren for å finne gamle oppskrifter på plantefarger. Ikke bare var hun en banebryter rent vevteknisk, men hun hadde også stor betydning for kunnskapsinnhentingen rundt plantefarger ved århundreskiftet.

Anniken Thue skal ha mye av æren for å løfte Frida Hansens kunstnerskap frem fra glemselen på 1970-tallet. Om du vil fordype deg ytterligere i denne dyktige kunstnerens virke så kan du finne Thues bok, «Frida Hansen: en europeer i norsk tekstilkunst omkring 1900» i digitalt format på Nasjonalbiblioteket sine nettsider. Denne boken danner også kunnskapsgrunnlaget for denne artikkelen.