Frida Hansen (1855–1931) er, med sine nyskapende billedvever, Norges fremste internasjonale jugendstilkunstner. Hun var prisbelønt og innkjøpt av flere store kunstmuseer i Europa, men i sin samtid var hun omdiskutert. I Norge ble hun raskt glemt, før hennes kunstnerskap ble løftet frem igjen flere tiår etter hennes død.

Hansen forsket på glemte norske vevetradisjoner. I starten skapte hun plantefargede åklær med stiliserte geometriske mønstre. I forlengelse av utarbeidingen av en egen variant av oppstadveven, utviklet Hansen sin nyskapende transparent-teknikk, der vevnaden har åpne felt med synlig renning. Hun brukte teknikken hovedsakelig i portiérer til døråpninger, hvor de ga en visuell sammenheng mellom rommene, et sentralt prinsipp i jugendstilens arkitekturteori.

Frida Hansen mottok gullmedalje på Verdensutstillingen i Paris i 1900 for teknikken, og den førte til hennes internasjonale gjennombrudd.

Portierene Hesteblomster (1900) i transparent-teknikken fremstiller stiliserte løvetann-blomsters livssyklus fra knopp til frøsetting. Løvetannen er en av de mest hardføre og tallrike villblomstene i norsk flora, brukt som visuelt symbol av samtidens norske kvinnesaksbevegelse.