Dyrebare tilskudd
Dyrebare tilskudd
Samlingen er selve ankeret i museets aktivitet. Den forvaltes profesjonelt på vegne av samfunnet, og representerer både fortiden og samtiden for ettertiden. Som et relativt ungt kunstmuseum med beskjedne innkjøpsmidler, har vår samling vært begrenset. Takket være ekstraordinære tilskudd fra staten i forbindelse med korona-pandemien, har museet de to siste årene (2020-2021) fått en unik anledning til å kjøpe inn kunstverk til samlingen. I denne teksten kan du lese om flere av disse nyinnkjøpene.
Museet tar et særlig ansvar for å synliggjøre og bevare arbeidet til regionens kunstnere. Også kunstnere bosatt i andre deler av landet er innkjøpt. Noen av dem har røtter her, andre jobber med tema som er relevante for vårt museum. Både kjente navn og nye stemmer er representert.
Mange av de innkjøpte verkene er naturnære, også i materialvalg. Menneskets spor og tilstedeværelse, på godt og vondt og fra makro- til mikronivå, kommer til syne. Maleriet i ulike former er fremtredende, samtidig som det er et bevisst spekter av medier blant innkjøpene.
Lissette Escobar
Gjennom en lekende tilnærming til leiren abstraherer og forenkler keramiker Lissette Escobar figurative former inspirert av prekolumbiansk keramikk fra Peru. Lavt brent rød leire er hovedmaterialet hennes. Både materialet og uttrykket gir assosiasjoner til naturen, kroppen og eldre sivilisasjoner. Escobar har etter endt utdanning valgt å etablere sitt kunstneriske virke på Sunnmøre. Hun har et aktivt og utadvendt kunstnerskap, og med innlemmelsen av denne skulpturgruppen kan museet ivareta disse tidlige verkene for ettertiden.
Lissette Escobar (f.1982, Lima) er bosatt på Sula. Hun har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo (MA, 2018).
Reinhold Ziegler
Smykkers rolle i forhold til menneskers utvikling og bevissthet er sentralt i Reinhold Zieglers arbeider. Hans mål er å lage verk som setter bæreren i kontakt med noe større, som overgår individet på et metafysisk plan. Ziegler er gullsmed og praktiserte faget i mange år før han tok kunstnerutdannelsen. Han omtales i dag som en av Norges mest interessante samtidskunstnere som jobber innenfor smykkekunst. Hans utforskende arbeidsmetode og solide posisjon innenfor sitt felt er, sammen med hans regionale tilhørighet, utgangspunktet for at museet har inkludert hans verk i samlingen.
Reinhold Ziegler (f.1965, Kristiansund) er bosatt i Kristiansund. Han har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo (MA, 2006).
Vibeke Slyngstad
Motivmessig er det et stort spenn i Vibeke Slyngstads malerier, fra studier av modernistiske arkitekturperler til landskapsmotiver, men det er følelsene som formidles gjennom maleriene som står sentralt. Kunstverkene som museet har kjøpt inn til samling er en del av Democracy-serien fra 2017. Her har hun tatt utgangspunkt i fotografier som er tatt rett etter eksplosjonen i Høyblokka 22. juli 2011. Gjennom maleriene, som er sentrale verk i hennes kunstnerskap, tar hun for seg denne nasjonale, traumatiske hendelsen med varsom pensel. Tematikken i verkene og Slyngstads tilhørighet til regionen er bakgrunnen for innlemmelsen i samlingen. Fra før av har museet et tidlig skulpturelt verk av Slyngstad i samling.
Vibeke Slyngstad (f.1968, Ålesund) er bosatt i Oslo. Hun er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo (1989–94) og Meisterschule für Malerei i Graz, Østerrike (1988–89.
Vibeke Slyngstad."Democracy Part. 2, II", 2017. Olje på lerret. "Democracy Part 2, III", 2017. Olje på lerret. "Democracy Part 1", I, 2017. Olje på lerret. © Vibeke Slyngstad/BONO. Foto: Kristin Støylen/ Viti.
Vibeke Slyngstad. "Democracy Part 1, I", 2017. Olje på lerret. © Vibeke Slyngstad/BONO. Foto: Kristin Støylen/ Viti.
Vibeke Slyngstad. "Democracy Part. 2, II", 2017. Olje på lerret. "Democracy Part 2, III", 2017. Olje på lerret. © Vibeke Slyngstad/BONO. Foto: Kristin Støylen/ Viti.
Sidsel Colbiørnsen
Billedveven har vært sentral i hele Sidsel Colbiørnsens kunstnerskap. Hun tilhører en generasjon med kunstnere som på 1970 tallet brøt med det tradisjonelle figurative billedvevuttrykket. Hun valgte formspråk, farger og komposisjoner fremfor politiske ytringer, en tendens som var sterkt toneangivende for flere av hennes samtidige kunstnerkollegaer. Med dette innkjøpet har vi tre arbeider av Colbiørnsen fra ulike tiår i samlingen, og vi har sikret et sentralt kunstnerskap representativ ivaretagelse for fremtiden.
Sidsel Colbiørnsen (f.1942, Oslo) er bosatt på Godøya. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole ved tekstilavdelingen (1958–62).
Kenneth Alme
Spenningsforholdet mellom det abstrakte og figurative er gjennomgående i Kenneth Alme sitt virke. Gjennom maleri og skulptur/installasjon undersøker han hvordan forstå det uforståelige. I dette todelte verket henviser «flight patterns» til fuglers flygemønster, mens «in the age of nonsense» sier noe om vår samtid. Den direkte henvisningen til naturen synliggjør hans interesse for forholdet mennesket har til sine omgivelser. Alme er representativ for sin generasjons utforsking av maleriet. Dette verket er det første verket av ham i samlingen.
Kenneth Alme (f.1981, Tønsberg, oppvokst på Stranda) er bosatt i Oslo. Han er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Städelschule, Frankfurt (MA, 2010).
Susanne Fagermo
Teknisk spisskompetanse og en sterk vilje til å eksperimentere preger Susanne Fagermos arbeider. De rike fargeflatene og små detaljene maner hun frem gjennom utallige brenninger. Hun gjorde seg bemerket som keramiker rundt 1990 og frem til hun på tidlig 2000-tall tok et opphold i kunstnertilværelsen for å jobbe på fiskebåt. I 2018 returnerte hun til sitt kunstneriske virke, og i separatutstillingen «Sammensatt, delt og transformert» ved KHÅK høsten 2020 ble hennes seneste arbeider vist. Krukken som er kjøpt inn til samlingen ble påbegynt i forkant av denne utstillingen, og ferdigstilt i 2021.
Susanne Fagermo (f.1955, Ålesund) er bosatt i Ulsteinvik. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo (hovedoppgave 1989).
Siv Bugge Vatne
Historiske kilder og vitenskap er utgangspunktet for Siv Bugge Vatnes arbeider. Serien Humming er et pågående prosjekt som består av et stadig voksende antall skulpturelle objekter som kunstneren setter sammen i nye kombinasjoner for hver gang de vises frem. “Via stein 1-3” består av tre deler som kan vises samlet eller hver for seg. Museets samling har fra før av to arbeider av Vatne, og innlemmingen av dette verket gir en bredere representasjon av hennes kunstnerskap.
Siv Bugge Vatne (f.1975, Molde) er bosatt i Oslo. Hun har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo (1996–2001) og Gerrit Rietveld Academie, Nederland (1999).
Erling Valtyrson
Med stor håndverksmessig presisjon og i særegen stil skaper Erling Valtyrson underfundige tablåer, portretter og stilleben. Ved å tegne direkte på kobberplaten arbeides motivene frem, og de ulike valørene mellom lys og mørke tillegges stor vekt. Slik tilfører han trykkene en nærmest stofflig mykhet og dybde. Valtyrson regnes som en mester innenfor den grafiske teknikken mezzotint, og dette er de første verkene av Valtyrson i museets samling.
Erling Valtyrson (f. 1955, Ålesund) er bosatt på Askøy, Hordaland. Han har sin utdannelse fra Statens kunst og -håndverkskole i Bergen (1980–86).
Kathrine Lindman
Referansene til havet i navn, uttrykk og materiale viser hvordan Kathrine Lindman lar seg inspirere av naturen, og hun henter gjerne materialer til produksjonen direkte fra sine omgivelser. Museet har kjøpt inn et smykke fra hennes Seashell-serie, samt et smykke og en brosje fra serien Seaweed. De to sistnevnte benytter tang som utgangspunkt og er laget av støpt, oksidert sølv. Seashell Breeze består av små emaljerte deler som gir direkte assosiasjoner til havets skjell.
Kathrine Lindman (f.1969) er bosatt i Kristiansund. Hun har sin utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole ved institutt for metall (1991–93), og har siden jobbet aktivt med sine smykkekolleksjoner.
Kathrine Lindman. "Seashell Breeze", 2010. Sølv, emalje. © Kathrine Lindman/BONO. Foto: Kristin Støylen/ Viti.
Kathrine Lindman. "Seaweed 1", 2018. Støpt, oksidert sølv. "Seaweed brooche", 2018. Støpt, oksidert sølv. © Kathrine Lindman/BONO. Foto: Kristin Støylen/ Viti.
Siri Skjerve
De seneste årene har Siri Skjerve utforsket potensialet som ligger i naturgarvet skinn. Hun har etablert sin kunstneriske praksis i Todalen på Nordmøre, og tar ofte utgangspunkt i sin umiddelbare nærhet i arbeidene. I det innkjøpte verket er det garvede skinnet brukt for å lage ansiktsmasker, d skinnreimer fra en gammel kalveskinnsjakke. Menneskets behov for å beskytte seg er iboende, og i lys av koronapandemien står verket som en påminnelse om blant annet frykt og sårbarhet. Samtidsrelevansen og Skjerves fordypning i sitt le ligger særlig til grunn for at kunstnerskapet innlemmes i vår samling.
Siri Skjerve (f.1979) er bosatt i Todalen. Hun har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen (MA, 2007).
Kjell Gunnar Overøye
Håndverket står i fokus i Kjell Gunnar Overøyes virke. Stål, messing, kobber, sølv og tre er hans hovedmaterialer. Tidkrevende prosesser med patinering, sveising og gjennomskjæring krever en stor grad av sensibilitet og nøyaktighet. Verket Landskap er basert på kunstnernes egne kullskisser fra den britiske dokumentaren “Hiroshima – bomben som endret historien”. Verket er en nitid materialutforskning og en refleksjon over dekonstruksjon og gjenoppretting, om ødeleggelser og mulig forsoning. Dette er det første verket av Overøye i museets samling.
Kjell Gunnar Overøye (f.1964, Stordal) er bosatt i Sykkylven. Han har sin utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole ved Institutt for metall (1985–1989).
Magnhild Opdøl
Spenningsfeltet mellom liv og død, det alvorstunge og det banalt humoristiske, ligger ofte til grunn for Magnhild Opdøls arbeider, som tar form i et bredt spekter av utrykk, alt fra tegninger til installasjoner. I det innkjøpte verket har Opdøl tatt utgangspunkt i vintage postkort, som opprinnelig viste motiver av hjortedyr i sitt naturlige habitat. I verket er hjortens omgivelser blitt utradert av tusj og blekk. Alt som står igjen er dyret og enkelte utvalgte detaljer. Konteksten forsvinner, og de idylliske postkortene får et dramatisk og tvetydig preg. Dette er det tredje verket av Opdøl som museet innlemmer i samlingen.
Magnhild Opdøl (f.1980, Sunndalsøra) er bosatt i Sunndal. Hun har sin utdannelse fra National College of Art and Design, Dublin, Irland (2002–2007).
Jon Arne Mogstad
Maleriet er kjernen i Jon Arne Mogstads praksis, og innenfor sitt felt er han en nestor. Hans maleriske uttrykk spenner vidt – kjennetegnet i hans kunstnerskap er en fordypning i, og evig utforskning av, nye maleriske metoder og uttrykk. Museet har nå tre verk av Mogstad i samlingen. Dette verket er fra en serie med utgangspunkt i elva Surna. Mogstad returnerte i 2017 til sin hjembygd, Surnadal, etter å ha bodd andre steder siden 1966. Han ønsket å undersøke hvilken virkning returen hadde på hans kunst, og malte blant annet elva, som han hadde hatt et sterkt forhold til siden barndommen. Mogstad har alltid vekslet mellom abstraksjon og figurasjon, og denne spenningen er tydelig til stede i dette maleriet.
Jon Arne Mogstad (f. 1950, Surnadal) er bosatt i Surnadal. Mogstad er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1974–1978), og ved Statens kunstakademi (1978–1982).
Karin Augusta Nogva
En utforsking av det grafiske mediets muligheter ligger i bunnen av Karin Augusta Nogvas kunstnerskap. Inspirasjonen fra tradisjonelle, japanske formuttrykk er tydelig i hennes billedspråk. De siste årene har Nogvas samfunnsengasjement blitt stadig tydeligere. Performative uttrykk er også en del av Nogvas kunstnerskap, og i 2020 så et nytt prosjekt dagens lys. Fuglevokterens performative handlinger fant sted som en aksjon mot utbygningen av et vindkraftverk på Haramsfjellet, som direkte rammet 47 rødlistede fuglearter med tilholdssted i området. Prosjektet kommer også til uttrykk gjennom Nogvas grafiske verker, og tre av dem er nå innkjøpt til museet samling. Disse arbeidene supplerer allerede innkjøpte verk til samlingen, som nå kan vise bredden i Nogvas kunstnerskap.
Karin Augusta Nogva (f. 1976, Ålesund) er bosatt i Ålesund. Hun har en master fra Kunstakademiet i Bergen (MA, 2006).
Karin Augusta Nogva. "Fuglevkter og vandrefalk", 2022. Silketrykk. © Karin Augusta Nogva/BONO. Foto: Kristin Støylen/ Viti.
Karin Augusta Nogva. "Brushane", 2020. Tresnitt. © Karin Augusta Nogva/BONO. Foto: Kristin Støylen/ Viti.
Karin Augusta Nogva. "Sanglerke", 2020. Tresnitt. © Karin Augusta Nogva/BONO. Foto: Kristin Støylen/ Viti.
Bent Erik Myrvoll
Foto og performance er nøkkelelementer i Bent Erik Myrvolls kunstnerskap, men han er kanskje mest kjent for å være en av Norges fremste eksperter innen freskomalerier og murale teknikker. Han har utført en rekke offentlige utsmykninger, og i deltatt i restaureringsprosjekter for Riksantikvaren. Kunstverket Mother er i utgangspunktet et studentarbeid, men det har fulgt han gjennom hans kunstneriske virke. Skiltet er en del av Myrvolls kunstneriske prosjekt, Kunstambulansen, og verket har vært med på et titalls av hans performancer og utrykninger med denne i perioden 2007–2019. Verket rommer store deler av Myrvolls kunstnerskap og er et viktig verk å innlemme i samlingen. Verket er utført i stucco lustroteknikk, og under overflaten er det støpt inn fiberoptikk som blir belyst fra en egenkomponert lyskarusell. På skulpturen finner man igjen figurer som går igjen i Myrvolls bildeunivers: mor-/ madonna-skikkelsen og lundefuglen.
Bent Erik Myrvoll (1969, Ålesund) bor og arbeider i Ålesund. Han har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Stockholm (2003-07).
Heidi Bjørgan
Prosessen er sentral og ofte synlig i Heidi Bjørgans arbeider, som preges av dekonstruerte former og ekspressive glasurer. Hun iscenesetter gjerne verkene sine i tablåer. Verket Object 3489 (Homage to Hans Hjorth) ble produsert til utstillingen «I Have Always Been Here Before» ved Nitja senter for samtidskunst i 2021, som en del av en større installasjon bestående av tre rom. Arbeidet er en hommage til den danske pottemakeren Hans Hjorth (1878–1966) og Hjorths Fabrikker på Bornholm, som i 1880-årene gjorde seg bemerket med blant annet arbeider i svart terrakotta og glasur. Rundt 1900 preget jugendstilen disse arbeidene med valmuer, blomster eller fabeldyr, alle utført i sort. Keramikken fra denne perioden hadde derfor også et gotisk preg. Dette verket fra vår egen samtid er av høy relevans for vår samling, som også har et spesielt søkelys på jugendstilen.
Heidi Bjørgan (f.1970, Trondheim) er bosatt i Bergen. Hun er utdannet keramiker (MA, 2000) og kurator (2008-10) ved Kunsthøgskolen i Bergen, samt Konstfack i Stockholm (2000–01).
Ida Madsen Følling
Ida Madsen Følling jobber primært med tegning. I dette verket, som første gang ble vist som en del av en totalinstallasjon på Kunstnerforbundet, har hun fylt billedflaten med tørrpastell, tusj og akvarell i en myriade av farger. Formene glir inn og ut av det figurative. I verket kan man blant annet se omrisset av en hånd, et element som går igjen i flere av hennes arbeider. Følling er også kjent for sitt fagpolitiske arbeid for kunstneres økonomiske og sosiale rettigheter. Museet har inkludert henne i samling som en aktiv og relevant kunstner på den nasjonale samtidskunstscenen, med tilknytning til Møre og Romsdal.
Ida Madsen Følling (f. 1983, Averøy) er bosatt i Oslo. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo (MFA, 2013).
Elida Linge/ Mari Kvien Brunvoll
Installasjonen Plommehagepartitur av Elida Linge og Mari Kvien Brunvoll er en serie tegninger og et musikalsk flerkanalsverk i flere satser. Tegningene som baserer seg på det repetitive arbeidet og de bestanddelene som finnes i en av plommehagene til Linge, tjener både som en oppskrift og som et referat, siden hagen fortsatt finnes og gårdsarbeidet med frukttrærne blir gjentatt år etter år. Papiret det er tegnet på stammer fra tidligere generasjoner på gården til Linge. Brunvolls lydbilde skaper rom innimellom trærne, avstand og nærhet. Samtidig søker Brunvoll personlighet hos trærne i hagen, og til hagen som helhet. Installasjonen har tatt mange former siden de begynte å samarbeide om prosjektet i 2019. Verket som nå er kjøpt inn til museets samling ble vist i Tegnerforbundets prosjektrom i 2021, som en del av gruppeutstillingen «Årstider – Der jeg er», initiert av Møre og Romsdal fylkeskommune.
Elida Brenna Linge (f.1982,) er bosatt på Linge. Hun har en mastergrad i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen (MA, 2010).
Mari Kvien Brunvoll (f. 1984, Molde) er bosatt i Bergen. Hun ble uteksaminert fra Griegakademiet i Bergen i 2010.
Helle Siljeholm
The Mountain Body er et tverrkunstnerisk prosjekt av koreograf og billedkunstner Helle Siljeholm som i samarbeid med ulike aktører i og utenfor kunstfeltet undersøker hvordan fjellet både synlig og usynlig påvirker, og blir påvirket av samfunnet rundt, gjennom antroposentrisk tidsalder, men også i lys av geologisk tid (dyptid). Fjellet er utgangspunkt for ulike undersøkelser rundt vårt natursyn, samt den pågående nytenkningen om forholdet mellom natur og kultur sett i lys av dagens klima- og miljøutfordringer. Under Høstscena i 2021 fikk Norangsdalen, en av Norges alle vakreste og trangeste daler, der fjellet omslutter mennesket, praktisk, historisk, fysisk, metaforisk og spirituelt, sin egen «klatreskulptur». The Mountain Body bygger på et tidligere prosjekt av Helle Siljeholm, «Noder om stein og andre sosiale landskap» utviklet og gjennomført i Ålesund 2017, og museets medvirkning i prosjektet er grunnlag for innkjøp til samlingen.
Helle Siljeholm (f.1981) er bosatt i Oslo. Hun har en BA i samtidsdans fra London Contemporary Dance School (2003) og en MA i Visuell Kunst fra Kunstakademiet i Oslo (2016).
Ruben Eikebø
Ruben Eikebøs malerier utforsker spenningsfeltet mellom det abstrakte og figurative. Gjennom ekspressive penselstrøk har han de siste årene tatt for seg et bredt spekter av samfunnsrelevante tematikker fra fortid til nåtid. Motiver som går igjen er menneskelig engasjement og enkeltindividers tilbøyelighet til ekstremisme. Som i verket Idiol, hvor det figurative elementet i maleriet er hentet fra et foto av et menneske som har utført en rekke plastiske operasjoner for å bli mest mulig lik en Ken-dukke. Siden endt utdannelse har Eikebø utført sine malerier på speil og som betrakter blir man derfor en del av verket. Slik utfordrer han oss til selvrefleksjon i møte med de underliggende tematikkene i maleriene.
Ruben Eikebø (f. 1988, Ålesund) er bosatt i Bergen. Han har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen (MA, 2018).
Lars Kjemphol
Lars Kjemphol er en multikunstner som jobber med flere medier: fra store installasjoner til musikk, kunstnerbøker, NTF-kunst og grafiske trykk. Det fremste kjennetegnet ved hans virke er den inkluderende arbeidsmåten, som involverer ulike kunstnere og samfunnsgrupper. Man kan hevde at hans viktigste materiale så langt har vært mennesker, under mottoet: Kunst for de som ikke visste at de likte kunst. Museet har kjøpt inn syv verk fra Kjemphols prosjekt Woodland til samlingen. Woodland-prosjektet kan beskrives som en sosial skulptur med skateboard som medium. Det ble igangsatt i 2009, og pågår fremdeles. Sammen med en myriade av bidragsytere har Kjemphol bygget opp et verksted som lager skulpturer du kan rulle med, bokstavelig talt. Gjennom prosjektet opponerer kunstneren mot et tidvis ekskluderende kunstfelt, og mot statiske skulpturer som “bare står der”. I Woodland undersøkes skillelinjer mellom høy- og lavkultur, og kunstens potensial til å bevege seg inn i menneskers hverdagsliv.
Lars Kjemphol (f.1980) er bosatt i Oslo, og er oppvokst i Sykkylven. Han er utdannet ved Statens Kunstakademi Oslo (MFA, 2008).
Marianne Heske
ICEBREAKER, 1990/ 2020. Lydverk, 45 min.
Marianne Heske er en av Norges mest kjente kunstnere. Hun er spesielt kjent for sine installasjoner, videomalerier og dukkehoder som på ulikt vis gjengir menneskets forhold til naturen. Lydverket ICEBREAKERer inspirert av barndommen og fjordene hun vokste opp ved. Verket ble til i 1990 og for første gang fremvist i 2003 i Taiwan, der som en del av en større installasjon. Lyden i verket er tatt opp med en stereomikrofon av kunstneren selv, liggende i baugen av en isbryter som stagger sin vei gjennom isen for å lage råk for andre båter. Lydbildet veksler mellom den voldsomme larmen fra kompakt, tykk is som brytes, partier med tynnere is og i perioder stillheten i åpent vann, før det buldrer løs igjen. En poetisk og dramatisk lyd av is som brytes til iskrystaller i smult farvann. Dette er det første lydverket som inkluderes i museets samling. Heske er representert i museets samling med mindre verker fra før av, og gjennom innlemmelsen av dette større verket styrker vi museets mulighet til å ivareta hennes kunstnerskap for fremtiden.
Marianne Heske (1946, Ålesund) er bosatt i Oslo. Hun har sin utdannelse fra Bergen Kunsthåndverkskole (1967–71), École Superieure des Beaux-Arts i Paris (1971–75), Royal College of Art i London (1975–76) og Jan Van Eyck Academie i Maastricht (1976–79).
Joar Nango
The Indigenuity Manifesto (2016). Video, 3 min.
Joar Nango er en samisk-norsk kunstner og arkitekt. Kunstnerskapet omhandler problemstillinger knyttet til urfolks identitet og arkitektur, og han er særlig kjent for kollektive, sosiale prosjekter. Verket The Indegenuity Manifesto er et sentralt arbeid i Nangos kunstnerskap, knyttet til hans forskning på den samiske urfolkskompetansen. Begrepet Indegenuity er satt sammen av ordene indigenous (urfolk) og ingenuity (oppfinnsomhet) og ble lansert av kunstneren i 2011, for å beskrive kreativiteten og diy-praksisen blant urfolk i Sapmí. Manifestet uten lyd er en bilde- og tekstanimasjon inspirert av Jean Luc-Godards måte å bruke tekst i filmbilder. Nango hadde deler av sin oppvekst i fylket, og det er viktig for museet å inkludere samisk kunst i samlingen.Joar Nango (f.1979, Alta) vokste opp i Alta og Molde og er bosatt i Tromsø. Nango studerte arkitektur ved NTNU (MA, 2008), med utvekslingsopphold ved Bergen Arkitektskole (BAS) og Weissensee Kunsthochschule i Berlin.
Gjertrud Hals
Frå Tindfjell til Kyoto, 2002. Kozo, gampi og mitsumata (innerbark av forskjellige typer asiatiske morbærtre), lintråd, tynne kozo-ark med lysekte print, farget papirmasse.
Gjertrud Hals har vært aktiv som billedkunstner siden midten av 1970-tallet, og har aldri sluttet å utforske, utvide og utvikle sitt kunstnerskap. Hun er nå representert med tre kunstverk i museets samling. Det monumentale verket, Frå Tindfjell til Kyoto besto opprinnelig av 24 paneler, og museet har nå ervervet 12 av disse. Arbeidene er laget i en japansk støpeteknikk, og alt blir utført i støperammen når materialet er vått. Ingenting er tilført i etterkant, alt er gjort konsentrert og i øyeblikket.
Gjertrud Hals (f.1948, Finnøy) er bosatt i Molde. Hun er utdannet lærer og har tilleggsutdanning fra Statens lærerhøgskole i forming på Notodden og i Oslo, samt et år som hospitant ved Kunstakademiet i Trondheim.
Kunstnerne og verkene som er nevnt i denne artikkelen var alle del av samlingsutstillingen "Dyrebare tilskudd" vist ved Jugendstilsenteret og KUBE i 2022. Kunstverk av følgende kunstere ble også kjøpt inn med ekstraordinære tilskudd fra staten i peroden 2020-2022: Brit Dyrnes, Bjarne Nielsen, Helene Sommer, Lars Christian Istad, Liv Dysthe Sønderland, Marit Helen Akslen, Per Inge Bjørlo, Kiyoshi Yamamoto.
