Andreas Schneider (1861–1931) var utdannet maler, men markerte seg sterkest som pioner innen norsk verkstedskeramikk, inspirert av japansk kunst, og fransk og dansk samtids keramikk.

Schneiders første arbeider la vekt på utforsking av ulike glasurer. Deretter videreutviklet han dette ved å legge ulike glasurer utenpå hverandre. I tillegg eksperimenterte han med dekorativ og plastisk bearbeiding av arbeidenes flater, som å risse inn i flaten, eller bygge ut med elementer som gir inntrykk av å vokse organisk ut av leirformens hovedkropp. Schneiders arbeider i denne perioden karakteriseres av et upolert, kraftig formspråk, kombinert med avansert teknikk. Etter hvert gikk han over til å arbeide med hvit matt tinnglasur på rødbrent leire, dekorert med abstrakte svulmende malt dekor. Schneider høstet stor anerkjennelse for sin keramikk, og ble kjøpt inn av museer i inn- og utland.