Bli bedre kjent med Sidsel Colbiørnsen kunstnerskap gjennom utvalgte verk fra 2000-tallet til i dag.

I Fragment munn II (gul) glir det figurative over i det abstrakte. Munnen, som beskrives i tittelen, gir også fornemmelsen av et ørkenlandskap, og Colbiørnsen briljerer teknisk i overgangen mellom de ulike fargefeltene i verket. Ved tusenårsskiftet nådde Colbiørnsen frem til sitt modne uttrykk, som hun fortsatte å videreutvikle gjennom de neste tiårene.

Verket bærer også preg av at Colbiørnsen i denne perioden begynte å bruke digitale skisser for sine vevnader.

Fra 1970-tallet besto forarbeidene til Colbiørnsen gjerne av større, maleriske skisser. Ut over 1980-tallet gikk hun over til mindre collager, som hun overførte til billedveven ved å påføre motivet et rutenett. Disse ble deretter oppskalert forholdsmessig i veven. Ved årtusenskiftet begynte Colbiørnsen å bruke digitale verktøy for å utforme skissene sine.

Colbiørnsens skisser viser tydelig hvordan forarbeidene har hatt stor betydning for hennes kunstneriske språk – fra de første, mer maleriske uttrykksfulle skissene, via de tydelige formene i collagene, til de jevne overgangene som ble visualisert ved hjelp av datamaskin. Selv om digital vev begynte å gjøre seg gjeldende på samtidskunstscenen over 2000-tallet, holdt Colbiørnsen seg til oppstadveven.

Verkene Colbiørnsen skapte utover 2000-tallet vitner om en kunstner som briljerer med sitt materiale, og Urnes og Madonna er et godt eksempel på dette. Oppstadveven som Colbiørnsenhar laget dette verket på, har hun brukt siden 1970-tallet.

Oppstadveven har et vertikalt oppsett, hvor trådene holdes stramme mens arbeidet veves fra bunnen og opp. Etter hvert som Colbiørnsen vever, ruller hun opp motivet i nederste del, og det er ikke før arbeidet er ferdig, og vevnaden er klippet av oppstadveven, at man kan se hele motivet. Billedveven er et kunstnerisk uttrykk som krever langtidsplanlegging, tidsforpliktelse og tålmodighet. Colbiørnsen bruker i gjennomsnitt to til tre måneder på hvert verk, og det går ofte flere år mellom hver utstilling.

Verket Karen Blixen viser at det ikke bare er kunsthistorien som refereres til i Colbiørnsens komplekse billedverden; hun portretterer også kunstnere og mennesker som har berørt henne gjennom deres historier. Verket illustrerer også hvordan Colbiørnsen det siste tiåret har gått over til et friere og mer stilisert uttrykk.